- Væskeansamlinger i vevet kan ikke behandles med vanndrivende medikamenter. Det er heller ikke mulig å redusere fett med spesielle dietter.
- Kosthold kan påvirke utviklingen av lipødemfett, både positiv og negativ, men kan ikke redusere fett som allerede er tilstede.
- Det finnes ingen trening som fjerner lipødemfett.
- Lipødempasienter som i tillegg er overvektig, og som reduserer vekten igjen med hjelp av f.eks. en slankeoperasjon, vil miste fett på overkroppen, men ikke på rumpe og beina (eller armer, om disse også er rammet).
- Det finnes ingen kausal terapi, fordi årsaken til lipødemet fortsatt er uklar. Dagens terapikonsepter forsøker å dempe symptomer, og skal redusere/stanse videreutviklingen av lipødemet, så snart diagnosen foreligger.
Konservativ (ikke-kirurgisk) terapi:
Baserer seg på fysikalsk behandling for å minke væskeansamling i vevet.
Lymfedrenasje:
Er en spesiell form av bindevevsmassasje, som mobiliserer væsken i beina, aktiviserer væsketransport via lymfebanene, og reduserer væskemengden i vevet.
Pulsator:
Det er en «strømpebukse» som blåses opp med luft, for å gi trykkbølger fra tærne mot lysken. Den har samme prinsippet som lymfdrenasje, er tenkt for hjemmebruk.
Spesielt tilpassede kompresjons-klær:
I tillegg skal pasientene bruke kompresjonsklær, som skal redusere ny innstrømming av væske etter drenasje terapien.
For å ha varig effekt av disse behandlinger er det nødvendig med regelmessige repetisjoner, dvs en lymfedrenasje behandling hver eller hver annen uke, Pulastorbehandling mellom drenasjebehandlingen, og kontinuerlig bruk av kompresjonsstrømpebukser døgnet rundt, og hver dag.
Konservativ terapi påvirker væskeansamling i vevet, men ikke mengden av lipødem fett, og dens videre utvikling.
Kirurgisk terapi
Fjerning av lipødemfett er kun mulig med kirurgiske metoder (liposuktion/ fettsuging). Fettsuging fjerner store mengder av det ufysiologiske fettet, og kan dermed avlaste lymfekarene. Utvikling av lymfødem kan bremses/stoppes.
Det betyr at jo tidligere man behandler, desto større sjanse har pasienten å kvitte seg med sykdommen. Har man først utviklet lymfødem i tillegg til lipødem, er det vanlig at pasienten fortsatt har lymfødem etter inngrepene, men som regel i mindre grad.
I stadium 1 og 2 er målet som regel at man vil unngå utvikling av lymfødem. Dessuten vil man redusere eller fjerne smerter som pasientene rammes av, og vil redusere behov for bruk av kompresjonstøy/lymfedrenasje. Ofte kan pasienter slutter komplett med det. Ellers gir inngrepet dem en bedre kroppsharmoni (den kosmetiske effekten er likevel underordnet de andre målene).
I stadium 3 har mange pasienter allerede utviklet lipolymfødem. Et manifest lymfødem kan ikke korrigeres lengre, og pasienter må regne med livslang behov for kompresjonsbehandling og lymfedrenasje tross behandling med fettsuging. Likevel kan man ofte redusere behov for lymfedrenasje (mindre antall behandlinger per uke/måned). Dessuten kan smerteproblemer bedres eller elimineres.
Ved stadium 3 har disse pasienter ofte begynnende slitasje i ankel/kne/hofteledd pga feilstilling (store fettposer på innsiden av lårene skyver føttene utover). I tillegg er fettet i seg selv en immobilisasjonsfaktor som fører til sekundære problemer (generell overvekt, diabetes, hjerte-kar-sykdommer, osv). Et av målene er altså å gjøre pasientene mer mobil etter inngrepet, og å reversere disse fenomener i en viss grad.
Målet med fettsuging av lipødem er å fjerne så mye lipødemfett som mulig, og samtidig skåne lymfebaner på best mulig måte. Derfor brukes en spesiell form av fettsuging, såkalt Power Assisted Liposuction (PAL). Sugekanyler er montert på et motordrevent håndgrep og slår fram og tilbake med en hastighet på rundt 5000 ganger pr. minutt. Kanylene graver seg selv gjennom fettvevet, og bevegelsen må bare styres av operatøren. Dessuten er det viktig å forberede fettet med tumescensanestesi i superwet teknikk. Det betyr at det sprøytes store mengder med sterk fortynnet lokalbedøvelse i fettvevet. Som regel brukes flere liter per operasjon. Bedøvelsesvæsken fordeler seg i vevet, og gir både smertefrihet, samt at det løsner fettcellene fra kontakt med bindevevet rund dem. Dermed kan de lettere suges ut. Ellers tilsettes medikamenter som skal redusere risikoen for en blødning.
Fettsuging kan utføres i lokalbedøvelse, gjerne kombinert med en såkalt «likegladsprøyte». Narkose kan utløse eller framskynde utvikling av lipødem, og bør derfor kun anvendes hos pasienter med sterke lipødemsmerter. Disse pasienter har ofte problemer å bli smertefritt med lokalbedøvelse.
Det er ikke mulig å fjerne alt lipødemfett på kroppen ved bare en operasjon. Da øker risiko for komplikasjoner som blodtrykksfall og blodpropp (se «Etterbehandling»). Maksimalmengden fett som kan fjernes beregnes i forhold til pasientens totale kroppsvekt, og ligger som regel mellom 5- 8 liter fett per inngrep. Dessuten er det avhengig av lokalbedøvelsen, eller mengden fett som kan bedøves ved operasjonen. Den er en øvre grense angående mengden medikamenter som kan gis uten problemer for pasienten. Overstiger man den, kan det føre til hjerte- og hjerneproblemer.
Pasienter må derfor regne flere inngrep for å fjerne lipødemfett på kroppen. Som regel kan fett på leggene fettsuges ved en operasjon, ved lår er det minst to inngrep, men det kan bli flere, avhengig av fettmengden. Overarmer/underarmer kan som regel opereres sammen.
Fettsuging for lipødem er en helt annen operasjon enn kosmetisk fettsuging. Ved kosmetisk fettsuging er målet å redusere enkle områder med overskuddsfett, og lage en finere kroppsfasong. Da ønsker man seg en jevn overgang fra det behandlete område til resten av kroppen. Dette oppnår man bl.an med fettsuging fra forskjellige retninger (criss-cross- teknikk). Lipødem fettsuging utføres pga en medisinsk indikasjon, og målet er her å redusere pasientens plager. Lipødempasienter har problemer med lymfebanene, og det må derfor tas ekstra hensyn til ikke å skade dem ved inngrepet. Det betyr at sugekanylene skal kun beveges parallelt med lymfebaner (fra ankel til kne ved leggene, fra kne til lyske/rompeballer ved lår). Fettsugingsområder blir derfor ikke alltid helt glatt og jenvt. Dessuten må det fjernes mye større mengder fett enn ved kosmetiske operasjoner. Det fører ofte til litt løsere hud, som ikke krymper fint sammen etterpå. Derfor kan lipødempasienter ikke forvente et perfekt kosmetisk resultat etter operasjonene, selv om vi også prøver å ta hensyn til dette.
Har du spørsmål? Vi hjelper deg!
Kontaktinformasjon
Plastikkirurgisk Institutt AS
Nestunbrekka 95
5221 Nesttun
E-post:
sekretaer@plastkir.no
Telefon:
55 11 76 70