55 11 76 70 sekretaer@plastkir.no

Etterbehandling

Minst like viktig som selve operasjonen, er den riktige behandlingen etterpå. Et godt resultat kan kun garanteres om pasienter oppfører seg etter gitte forholdsregler.

Etter fettsugingen etterlattes store tomrom mellom huden og muskulaturen. Resten av underhudsfett ser ut som en svamp, med masse små hull inni mellom. «Svampen» må presses sammen, sånn at vevet kan limes sammen, og hullene kan tettes. Dette må skje ved hjelp av utvendig kompresjon, altså strømpebukser på beina eller strømper på armene. Strømper/-bukser må tas på med en gang operasjonen er ferdig. De må brukes døgnet rundt i minst seks måneder etter inngrepet. Man kan bare ta det av for drenasjebehandling eller for å vaske seg. Om man ikke bruker kompresjon, kan «svampen» suger seg fylt med vevsvæske, som kommer fra blodsystemet. Det kan utløse et blodtrykksfall, og kan føre til utvikling av blodpropp. Blir væske liggende i vevet over lengre tid, kan det utvikles et lymfødem på toppen av lipødem.

Dessuten skal utvendig kompresjon hjelpe huden til å trekke seg sammen etter fettfjerning. Hudkrymping tar som regel lengre tid enn hos kosmetiske fettsugingspasienter. Derfor må bl.a. kompresjonstøy brukes over lengre tid. Likevel må lipødempasienter regne med at huden ikke klarer å trekke seg tilstrekkelig sammen etter inngrepene, og at huden blir løsere/rynkete. Det kan derfor være behov for en oppstrammingsoperasjon på et senere tidspunkt. Slike inngrep bør tidligst utføres et år etter siste operasjon i samme område.

Om huden trekker seg fint sammen eller ikke, er avhengig av mange faktorer: alderen til pasienten, hvor lenge siden lipødem startet, hvor tykk fettlaget er som fjernes, om huden allerede viser cellulitt tegn eller strekkmerker, osv. Oftest finnes løs hud etter fettsuging på innsiden av lår, på rompeballer og overarmer. Leggene er sjelden rammet.

Samtidig med kompresjon må lymfebanene aktiviseres etter inngrepet. Væsketransport i vevet må komme i gang igjen, og trange lymfekar må åpnes opp igjen. Derfor trenger pasientene lymfdrenasje, regelmessig to til tre ganger per uke, i minst åtte uker etter operasjonen. Dessuten skal de bruke hjemmepulastoren alle dager uten lymfedrenasje. Pulsator- og drenasjebehandling mobiliserer væske fra vevet til lymfebanene, og transporterer den tilbake til blodomløpet.

Kompresjonsklær og lymfedrenasje/pulsatorbehandling er passive tiltak for å få lymfebanene til å fungere igjen. Etter hvert skal kroppen ordne dette selv. Den naturlige måten å transportere vevsvæske via lymfebanene er bevegelse. Når musklene f.eks. i leggen spennes og avlastes igjen, lager dette en pumpeeffekt for lymfebanene, der væske blir suget inn og skjøvet opp mot kroppen, tilbake i blodomløpet.

Denne effekten oppnår man ved alle typer mosjon. Derfor skal pasienter begynner med aktiv bevegelse så snart som mulig etter operasjonen. I starten er lett turgåing ok, senere jogging og sykling. Meget effektiv er all form av aktivitet i vann (svømming, aquajogging, aquagymnastikk). Vanntrykket aktiviserer lymfebaner enda bedre enn tilsvarende bevegelser med kompresjonstøy. Alle disse aktiviteter lager som regel smerter og hevelse FØR operasjonen. Men ETTER inngrepet er smerter som regel borte, eller i det minste betydelig redusert, og da reduserer regelmessig mosjon væskemengden i vevet.

For å opprettholde effekten, bør pasienter med lipødem være bevisst om hva de spiser. Man bør redusere inntak av betennelsesfremkallende matvarer.  «The usual suspects» er:

  • Siktet hvetemel
  • Sukker (bakkevarer/godterie/ferdigmat)
  • Herdete oljer/mettete fettsyrer/transfett (margarin/ferdigmat)
  • Rødt kjøtt/prosessert kjøtt (storfekjøtt/pølser/pålegg/røkt kjøtt og fisk)
  • Kumelk og en rekke melkeprodukter.

Pasienter med lipødem må være klar over at de har en vist risiko for å utvikle tilbakefall (recidiv) etter operasjonene. Det er hverken teknisk mulig heller medisinsk ønskelig å tømme beina/armer komplett for alt underhudsfett. Derfor forblir altså alltid en liten del av lipødemfett i kroppen. Ut fra det kan pasientene utvikle nytt lipødemfett. Det skjer likevel over lang tid, og blir som regel ikke like omfattende som før operasjonen. Det finnes ingen studier så langt, men av erfaring fra andre land vet man at et mulig tilbakefall kommer som regel etter ca. 8 til 10 år. Det er da fullt mulig å operere pasientene på nytt. Ut fra dagens kunnskap vurderes at ca 10 % av pasientene utvikler et tilbakefall med symptomer og behov for ny fettsuging.

Har du spørsmål? Vi hjelper deg!

Kontaktinformasjon

Plastikkirurgisk Institutt AS
Nestunbrekka 95
5221 Nesttun

E-post:
sekretaer@plastkir.no

Telefon:
55 11 76 70