En detaljert gjennomgang av lipødem
Påfallende er – spesielt ved normalvektige pasienter – en tydelig disproporsjon mellom en slank overkropp og en voluminøs nedre kroppsdel pga økt mengde underhudsfett. Lipødemfett blir kun lagret på ekstremitetene, dvs rumpeballer, lår, legg, og over/underarmer. Det er så langt uklart om det et utvikles mer fettceller, om de eksisterende fettceller blir større, eller om det er en kombinasjon av begge deler. Men sikkert er at lipødem fettceller bare kan ta opp fett, ikke gi det fra seg.
Dessuten har lipødempasienter hyperpermeable kapillarvegger, dvs at karveggene av de minste blodkar er veldig skjøre og lett gjennomtrengelig for vann og proteiner i blodet. Skjørheten fører selv etter lettere trauma til skader med hyppige blåmerker. Samtidig har pasientene pga skjørheten en stadig økt innstrømming av proteinrik væske inn i vevet. Denne væsken må transporteres vekk via lymfebaner, som belastes permanent med den store væskemengden. Permanent overbelastning med den proteinrike væsken fører over tid til skader i karveggene fra lymfebaner, og transport av væske tilbake til sirkulasjonssystemet reduseres. Det oppstår en ubalanse mellom væske som flyter inn i vevet, og væske som transporteres vekk. Tiltagende mengder av lipødem fett, kombinert med en kontinuerlig belastning av vevet med proteinrik væske, fører til utvikling en ond sirkel: det oppstår en kronisk betennelsestilstand i vevet. Betennelsen reduserer funksjonen av lymfebanene ytterlige, og ubalansen blir verre. Dessuten dannes bindevev i fett og hud, som gjør at begge blir hardere og stivere. Betennelsen og vevstrykket fra innsiden mot huden fører også til utvikling av til dels intense berørings- og trykksmerter i huden.
Med tiden blir væskemengden i vevet så stor, og skader i lymfebanene så omfattende, at det i tillegg kan utvikles et lymfødem.
Forløp
Lipødem oppstår oftest i puberteten (men aldri før) eller senere, f.eks. ved første svangerskap. Andre situasjoner kan starte opp eller akselerere videreutvikling av sykdommen. Nye svangerskap, overgangsalder, gynekologiske operasjoner (fjerning av livmor, eggleder, eggstokk) og hormonterapier fører ofte til enda mer fettutvikling. Men også andre situasjoner kan forverre lipødemet. Der er et kjent fenomen at en fullnarkose eller alvorlige stressituasjoner («critical live events», f.eks. dødsfall i familien, skilsmisse el.l.) kan sette lipødemutvikling i gang.
Etter oppstarten er videre utvikling av lipødemfett veldig individuelt. Noen kvinner opplever en veldig rask forverring med produksjon av store mengder fett i løp av kort tid (bare noen måneder). Hos andre er framgang mer kontinuerlig, med en langsom, men stadig økning av underhudsfett. Noen kvinner opplever et forløp der fettmengden øker i takt med hormonforandringer. F.eks. blir beina plutselig mye større etter hvert svangerskap, men utvikling stopper i tiden imellom. Væskeansamling (ødem) i vevet kan også starte ganske tidlig, bare noen måneder etter debut av lipødemet, eller tar seg flere år. Uten behandling øker hevelsestendensen (ødemutvikling pga. proteinrik væske i vevet). I løpet av årene utvikles ofte i tillegg et lymfødem (kombinert lipo-lymfødem).
I dag finnes en stadieinndeling som orienterer seg på utseende og strukturen i fettvevet.
- Stadie 1: Huden er fremdeles glatt, underhudsfett fortykket, fettstruktur finknudret
- Stadie 2: Begynnende cellulitt forandringer, fettstruktur grovknudret
- Stadie 3: I tillegg blir fett og hud stivere/fastere (fibrose), store deformerende hud/fettfolder på innsiden av knær og lår
- Stadie 4: stadie 3, inkludert manifest lymfødem
Har du spørsmål? Vi hjelper deg!
Kontaktinformasjon
Plastikkirurgisk Institutt AS
Nestunbrekka 95
5221 Nesttun
E-post:
sekretaer@plastkir.no
Telefon:
55 11 76 70
Det finnes ingen klassifisering av ødemutvikling, fett- eller væskemengde, og heller ikke etter andre symptomer. Stadiet sier derfor ikke noe om symptomer eller fettmengden. Det betyr at kvinner med lipødem stadie 1, 2 eller 3 likevel kan ha relativt slanke bein. Kvinner kan utvikle ødem og smerter allerede i stadie 1. På den andre siden kan kvinner ha lipødem stadie 3 med enorme fettmengder uten å være rammet av smerter.
Det finnes ingen klassifisering av ødemutvikling, fett- eller væskemengde, og heller ikke etter andre symptomer. Stadiet sier derfor ikke noe om symptomer eller fettmengden. Det betyr at kvinner med lipødem stadie 1, 2 eller 3 likevel kan ha relativt slanke bein. Kvinner kan utvikle ødem og smerter allerede i stadie 1. På den andre siden kan kvinner ha lipødem stadie 3 med enorme fettmengder uten å være rammet av smerter.
Utseende
Kvinner med lipødem har som regel uforholdsmessig store bein (og armer), og en relativ smalere overkropp. Er leggene rammet ned til anklene, finnes et såkalt mansjettfenomen. Foten og ankel er normal formet, mens leggen blir tykkere direkte ovenfor ankelen.
Over tid utvikles også ekstra markerte fettputer på innsiden av knær, på utsiden av lår (ridebukseforandringer), og på innsiden av leggen, rett under kneledd. På leggene finnes hoveddelen av lipødemfettet på baksiden, mens det er forsiden på lårene. Rumpeballer er generelt forstørret.
En stor del av kvinner med lipødem er i tillegg overvektig, slik at forskjellen mellom overkropp og underliv blir mindre synlig. Dette gjør også diagnosen vanskeligere.
Huden er i begynnelsen fremdeles glatt og spenstig, men mister etterhvert elastisiteten, og det oppstår tydelige hudforandringer (appelsinhud/cellulitt). Senere blir hud og underhudsfett stivere og fastere, som tegn for arrdannelse (fibrose) med varige skader. Da finnes også mørkebrune pigmentforandringer av huden, som regel på leggene.
Lokalisering
Lipødemforandringer oppstår alltid symmetrisk, dvs det utvikles like store mengder underhudsfett på venstre og høyre side. På nedre del av kroppen kan beina rammes fra rumpeballer ned til ankler, men det finnes også isolert forekomst kun på rumpeballer/lår. Rund halvparten av kvinner utvikler i tillegg fettansamlinger på overarmer, sjeldnere også på underarmer. Typisk er at føtter og hender ikke viser tegn til økt mengde underhudsfett eller væskeansamling.
Typer
Avhengig av lokalisasjon inndeles lipødem i fem hovedtyper (med tildels flytende overgang):
- Type 1: Kun rumpeballer og hofter
- Type 2: I tillegg lår og innsiden av kneledd
- Type 3: Inntil ankelnivå, føttene spart
- Type 4: I tillegg overarmer, eventuelt underarmer, ikke hender/føtter
- Type 5: Vannansamling (vannødem) også i hender/føtter, tær/fingre, som tegn for utvikling av lipolymfødem. Varige skader av lymfebaner.
Symptomer
Lipødempasienter har som regel innskrenket livskvalitet, som står i sammenheng med framgangen av utviklingen.
- Den tydelige disproporsjonen fra beina (og armer) i forhold til overkroppen er ikke bare et kosmetisk problem. Det kan bli vanskelig å finne f.eks. passende sko fordi ankler er så store at det er umulig å få på seg støvletter e.l. om vinteren.
- I varmt vær, etter mye ståing/gåing eller annen fysisk aktivitet lider pasientene ofte av spenningsfølelse og trykk-/berøringssmerter på huden.
- Lipødempasienter får veldig lett blåmerker etter mindre slag eller støtt.
- Huden i de rammete områder utvikler tiltagende cellulitt forandringer (appelsinhud).
- Pasientene beskriver ofte en kuldefølelse i huden, uansett værforhold eller den reelle temperaturen.
- Over tid blir fettmengden så stor, at det reduserer muligheten for fysisk aktivitet og mobilitet, både pga økt vektbelastning og innskrenket bevegelighet av leddene. Store fettputer på innsiden av lårene fører til feilstilling av beina, og med dette til tidlig slitasje av ankel-, kne- og hofteledd. Pasientene trenger leddproteser hyppigere og oftere enn andre mennesker.
- Dessuten gnager innsiden av lårene mot hverandre og kan lede til sår og eksem.
Senere problemer
Lipødem fører som regel før eller siden til en betydelig reduksjon av livskvaliteten, og tilleggsskader som gjør at pasienter kan bli invalidisert og uføre.
Spenningssmerter i beina (og armer) kan bli så intense at kvinnene ikke lengre kan gå selv korte turer uten å måte hvile etterpå.
Vekten av lipødemfettet er en tyngdebelastning for hele kroppen,
Fettputer redusere mer og mer å kunne bøye ankel- og kneleddene; dette lager etter hvert betydelige problemer ved vanlig gåing, eller f.eks. trappestiging.